Den store innføringen i klatring for nybegynnere

Klatring er en idrett som har vokst i popularitet de siste årene, med flere og flere mennesker som blir interessert i å utfordre seg selv fysisk og mentalt. Men hvor kom egentlig denne idretten fra, og hvordan har den utviklet seg over tid?

Opprinnelsen til klatring kan spores tilbake til begynnelsen av menneskehetens historie, da mennesker klatret opp på fjell og trær for å jakte, samle mat og beskytte seg selv mot farlige dyr. Klatring var en nødvendig ferdighet for overlevelse, og det ble utviklet med tiden for å oppnå mer komplekse mål, som å utforske huler og bygge hus på steiner og fjellvegger.

Klatringens opprinnelse

Det var imidlertid ikke før på 1800-tallet at klatring ble ansett som en organisert aktivitet og sport. Denne utviklingen kan spores tilbake til Alpene, hvor europeere begynte å utforske og bestige fjellene for ren nytelse og prestasjon. I 1854 ble det første dokumenterte fjellbestigningsforsøket på Matterhorn gjort, og siden da har klatring blitt en del av det europeiske kulturarven.

I løpet av 1900-tallet spredte klatringen seg til andre deler av verden, og idretten utviklet seg med tiden. Utviklingen av sikker teknologi, som tau og karabiner, samt en økt interesse for utendørsaktiviteter, bidro til å øke populariteten til klatring.

Klatring har blitt en del av de olympiske leker, med sin debut i Tokyo 2020. Idretten har også fått en økning i mediaoppmerksomhet, noe som har bidratt til å øke populariteten og å nå et bredere publikum.

I tillegg til å være en utfordrende idrett, gir klatring også mange mentale og fysiske fordeler. Det hjelper med å styrke muskler, øke utholdenhet, forbedre balanse og koordinasjon, og det gir også en følelse av selvtilfredshet og selvtillit. Klatring kan også være en terapeutisk aktivitet, som hjelper med å redusere stress og øke mental velvære. (les studier på dette lenger nede i artikkelen)

I dag er klatring mer tilgjengelig enn noen gang, med en rekke klatrehaller og vegger utendørs som tilbyr muligheter for nybegynnere og erfarne klatrere. Uansett om man ønsker å prøve en ny idrett eller forbedre sin fysiske form, kan klatring være en morsom og utfordrende måte å gjøre det på.

Verdenskjente klatrere

Alex Honnold

• Hjemland: USA
• Meritter: Først til å klatre El Capitan i Yosemite nasjonalpark uten tau og sikringer i 2017
• Sosiale medier: Instagram – @alexhonnold

Adam Ondra

• Hjemland: Tsjekkia
• Meritter: Vant World Cup i sportklatrekonkurranser i lead og boulder i 2013, Først til å klatre 9c-ruta «Silence» i Flatanger i Norge i 2017
• Sosiale medier: Instagram – @adam.ondra

Chris Sharma

• Hjemland: USA
• Meritter: Vant ARP climbing competition i Barcelona i 2000, Først til å klatre 5.15b-ruta «Jumbo Love» i Clark Mountain i California i 2008
• Sosiale medier: Instagram – @chris_sharma

Sasha DiGiulian

• Hjemland: USA
• Meritter: Vant World Cup i sportklatrekonkurranser i lead i 2011, Først kvinnelig til å klatre 5.14d-ruta «Pure Imagination» i Red River Gorge i Kentucky i 2011
• Sosiale medier: Instagram – @sashadigiulian

Tommy Caldwell

• Hjemland: USA
• Meritter: Først til å fullføre Dawn Wall-prosjektet i Yosemite nasjonalpark i 2015 (verdens hardeste big wall klatring), Vant ARP climbing competition i Grenoble i 2000
• Sosiale medier: Instagram – @tommycaldwell

Magnus Midtbø

Magnus Midtbø er en norsk klatrer med mange prestasjoner i både innendørs- og utendørs klatring. Han er kanskje best kjent for å være den første til å fullføre en 9b-rute (på fransk skala), noe som regnes som en av de hardeste rutene som noen gang er fullført.

Midtbø har vunnet en rekke konkurranser over hele verden, inkludert Norgesmesterskapet i klatring, og han har også klatret en rekke utfordrende ruter i både Europa og Asia.

I tillegg til klatring, har Midtbø også en veldig aktiv YouTube-kanal der han deler sine opplevelser og reiser innen klatring. Han gir også tips og råd til andre klatrere, og han har en stor og lojal følgerskare på sosiale medier.

Klatregrader

Det finnes flere forskjellige skalaer for å vurdere vanskelighetsgraden på klatring. To av de mest brukte systemene er den franske (V-skalaen) og den tyske (UIAA-skalaen). Begge disse systemene har sine varianter og adaptasjoner i ulike land og regioner, og noen steder i verden brukes også helt andre graderinger.

Den franske V-skalaen vurderer vanskeligheten på en rute ved hjelp av antall bevegelser som kreves for å fullføre ruten, og gradene går fra V0 til V16. V0 beskriver en enkel rute, mens V16 beskriver en svært svært vanskelig rute.

Den tyske UIAA-skalaen vurderer graden på en rute basert på den fysiske anstrengelsen og risikoen ved å klatre ruten, og gradene går fra I til XI. I beskriver en enkel rute, mens XI beskriver en svært svært vanskelig rute.

I tillegg til disse systemene, finnes det også egne graderinger for ulike stiler av klatring, for eksempel boulder- og trad-klatring. For eksempel bruker den amerikanske Yosemite Decimal System (YDS) en gradering fra 5.0 til 5.15 for å beskrive vanskeligheten på en rute i trad- og sportklatring.

I Norge brukes både den franske V-skalaen og den tyske UIAA-skalaen for å vurdere vanskelighetsgraden på klatring. Begge disse skalaene er vanlige og godt kjent blant norske klatrere, men V-skalaen er kanskje litt mer utbredt.

Det er viktig å merke seg at graderingene ikke alltid er ensartede over hele landet, og at vanskelighetsgraden på en rute kan variere avhengig av lokale forhold og personlige vurderinger.

De ulike klatreformene

Buldring: Buldring er en form for klatring som foregår på lavere vegger eller steiner, og uten bruk av tau og sikringer. Klatreren prøver å fullføre en rute ved å klatre så høyt opp som mulig, eller ved å løse en bestemt utfordring, også kalt et problem. Buldring er en egen gren innenfor sportsklatring.

Isklatring: Isklatring er en form for klatring der man bruker spesialverktøy som isøkser og stegjern for å klatre opp is- og snødekte fjell. Isklatring krever god teknikk, styrke og utholdenhet, samt evne til å håndtere krevende og farlige forhold.

Trad-klatring: Trad-klatring (for «tradisjonell klatring») er en form for klatring der man bruker egne sikringer, som kiler, for å feste tauet. Klatreren plasserer sikringene underveis og trekker dem opp etter seg når han eller hun har nådd et trygt punkt.

Led-klatring: Å klatre på led, betyr at tauet og sikreren står nede på bakken, mens klatreren tar med seg tauet opp og fester det i carabinkroker som er plassert opp langs veggen. Dette er den vanligste formen for klatring innendørs.

Topptau: Å klatre med topptau, betyr at tauet allerede henger i en sikring, også kalt et anker, på toppen av veggen. Sikreren fester seg i tauet ved hjelp av en dobbelt åttetallsknute, mens klatreren fester seg i den andre enden av tauet. Sikrerens jobb er å stramme tauet mens klatreren beveger seg oppover, for å sørge for minimal bevegelse ved et fall.

Boltete ruter: Mest sett i utendørsvegger, hvor det på forhånd er skrudd inn bolter hvor man kan sette inn kroker/sikringer.

Silence – norges mest krevende klatrerute?

«Silence» er en kjent klatrerute i Norge, og den regnes som en av verdens hardeste ruter. Ruten ble først fullført av den tjekkiske klatreren Adam Ondra i september 2017, og den ble gradert som en 9c (5.15d) etter den franske V-skalaen. Dette er en unik klatrerute oppover en grotte som heter Hanshelleren, som ligger i Flatanger

Hanshelleren er en av de største grotte-klatreveggene i verden, og «Silence» er en av de mest krevende rutene på veggen. Rutens strekning er på over 40 meter,.

Siden fullførelsen av «Silence» av Ondra har veggen tiltrukket seg klatrere fra hele verden, og det har vært en rekke forsøk på å gjenta fullførelsen av ruten. Ruten regnes fortsatt som en av verdens hardeste, og det er få klatrere som har klart å fullføre den.

Hvis du ønsker å følge «Silence» og utviklingen av ruten, kan du sjekke ut klatrelogger og sosiale medier som Facebook, Instagram og YouTube, der du kan se videoer og bilder av klatrere som har prøvd seg på ruten. Blant annet kan du se Adam Ondra sin bestigning av ruten her:

Dette må du ha for å begynne å klatre

Brattkortkurs er en form for sertifiseringskurs for klatrere som vil lære om sikring under klatring. Kurset gir deg grunnleggende kunnskap om sikkerhet og teknikker for å sikre en annen klatrer.

Kursene tar ofte en dag eller to, og dekker emner som sikkerhetsrutiner, sikkerhetsutstyr og teknikker for sikring. Du vil også få øvelser og praktisk trening i sikring, slik at du kan øve på teknikkene og bli tryggere på dem.

Etter å ha fullført et brattkortkurs, vil du motta et brattkort som bevis på at du har gjennomgått kurset og har grunnleggende kunnskap om sikring. Brattkortet gir deg mulighet til å sikre andre klatrere og å delta i klatreekspedisjoner og fellesklatring.

Det er viktig å merke seg at et brattkort ikke garanterer at du vil være en trygg sikrer, men det viser at du har gjennomgått kurs og har grunnleggende kunnskap om sikring. For å være en trygg sikrer, må du også øve og øke erfaringen din over tid.

Utstyr

Når det gjelder utstyr, er klatring en veldig tilgivende sport – og det er egentlig ikke mye du behøver for å komme i gang med innendørsklatring. Et par klatresko, en klatresele, og en taubrems – så kan du komme i gang. De fleste klatresentere har også utleiemuligheter, slik at du kan komme som du er og fremdeles få muligheten til å prøve deg i veggen. De fleste erfarne klatrere som også klatrer utendørs, vil kanskje kunne fortelle deg at det nok kan bli kostbart i lengden, når du skal ha ekstra tau, karabinkroker og kamkiler, hvor sistnevnte er notorisk kostbare. Men alt i alt, du kommer godt i gang med et budsjett på 2-3000 kroner, særlig kan du få mye godt utstyr brukt som klatreseler og tau – bare sørg for at de er i god stand. Klatresko bør prøves på før kjøp, de skal være trange og er mer ubehagelige å ha på enn vanlige sko, men du skal også kunne få de på deg uten å streve for mye.

Klatring gir fysisk og mentalt god helse

«The physiological responses to rock climbing: a review» er en studie publisert i 2017 av K. Bailey og M. Wistham som undersøker fysiologiske responser som oppstår under klatring. Studien tar for seg tidligere forskning på området og konkluderer med at klatring har mange positive helseeffekter, inkludert:

Kondisjonsøkning: Klatring krever en kombinasjon av styrke, utholdenhet, fleksibilitet og koordinasjon, og dette fører til en økning i kondisjon.
Økt muskelstyrke: Studien viser at klatring kan føre til en økning i muskelstyrke i ben, rygg og armer.
Bedre koordinasjon: Klatring krever god koordinasjon og balanse, og dette kan føre til en økning i denne evnen over tid.
Reduksjon i stress: Klatring kan bidra til å redusere stressnivået ved å forbedre fysisk form og øke produksjonen av lykkehormoner.
Økt selvtillit: Klatring kan bidra til økt selvtillit ved å gi en følelse av mestring når man når nye mål og utfordrer seg selv.

Studien konkluderer med at klatring har mange positive helseeffekter og at det er viktig å ta hensyn til sikkerhetsprosedyrer og trening for å oppnå best mulige resultater.

Studien «The impact of rock climbing on mental health and well-being: a systematic review» (2019) utført av C. Salgado, C. Andrade og S. Silva, undersøker påvirkningen av klatring på mental helse og velvære. Studien er en systematisk gjennomgang av eksisterende forskning på området og inkluderer undersøkelser av både fritidsklatrere og profesjonelle klatrere.

Forskerne konkluderer med at klatring kan ha en positiv effekt på mental helse og velvære på grunn av faktorer som økt selvtillit, mestring, reduksjon av stress og angst, og økt sosial støtte. Studien påpeker imidlertid at mer forskning er nødvendig for å bekrefte disse funnene og utforske hvordan klatring påvirker mental helse og velvære i mer detalj.

Klatring mot høydeskrekk

«Jeg har høydeskrekk, så klatring er ikke for meg!» Dette er et meget selvmotsigende utsagn, for klatring kan faktisk være en form for eksponeringsterapi for å håndtere høydeskrekk, siden det gir en sikker og kontrollert måte å utfordre sin frykt for høyder.

En studie fra 2012 ved navn «The effects of rock climbing therapy on individuals with acrophobia» av J. Bae, J. Lee og Y. Jung, fant at klatringsterapi hadde en positiv innvirkning på reduksjon av høydeskrekk. Studien viste også at denne formen for terapi kan være mer effektiv enn andre former for eksponeringsterapi.

Når det gjelder hvor lang tid det tar å mestre høydeskrekk, vil det variere fra person til person og avhengig av alvorlighetsgraden av skrekken. Noen kan oppleve betydelig forbedring etter bare en klatringøkt, mens andre kan trenge regelmessig terapi over en periode på flere måneder.

Ordliste

Hvor sikkert er klatring?

Det er umulig å være 100% sikker på noen form for fysisk aktivitet, inkludert klatring. Likevel er klatring generelt sett en sikker aktivitet så lenge man følger sikkerhetsreglene og bruker riktig utstyr.

Det er imidlertid viktig å merke seg at klatring innebærer en viss risiko. Ifølge American Alpine Club var det i gjennomsnitt 4,5 rapporterte dødsfall per år i USA mellom 2006 og 2016 relatert til klatring eller beslektet aktivitet.

Det er viktig å understreke at mange av disse dødsfallene kan være unngått ved å følge sikkerhetsrutiner og ved å ha tilstrekkelig kompetanse og erfaring. Derfor anbefaler eksperter å ta klatrekurs og å øve seg regelmessig for å øke sikkerheten.

Det er også viktig å nevne at klatring med høyere nivåer av risiko, som free solo klatring, bør vurderes nøye og krever ekstra erfaring og kompetanse.

Klatretau er designet for å tåle høye belastninger, men nøyaktig hvor mye det tåler varierer avhengig av en rekke faktorer, som type tau, produsent og testing. Generelt tåler klatretau en fallbelastning på mellom 5 og 12 ganger vekten til den som faller, noe som betyr at en person på 70 kg vil tåle et fall på mellom 350 og 840 kg. Det er viktig å merke seg at dette er et anslag, og at det faktiske belastningen på tauet kan variere avhengig av en rekke faktorer, inkludert vektfordeling, hastighet på fall, tauets tilstand og mer. Derfor er det viktig å alltid følge produsentens anbefalinger når det gjelder sikker bruk av klatretau.

Det er vanlig å anbefale å bytte ut klatreselen etter 5 år med regelmessig bruk, eller hvis du har oppdaget tegn på slitasje eller skade. Imidlertid vil levetiden til en klatresele variere avhengig av en rekke faktorer, inkludert kvaliteten på selen, hvor ofte den blir brukt, hvordan den blir oppbevart, og om den har blitt utsatt for skarpe gjenstander eller høye belastninger.

Det er viktig å følge produsentens anbefalinger for å sikre at selen din fortsatt oppfyller sikkerhetskravene. Det er også viktig å inspisere selen regelmessig for tegn på slitasje eller skade, og å få den byttet ut hvis du har bekymringer.

Det er viktig å merke seg at klatreutstyr, inkludert seler, er livsviktige sikkerhetsenheter, og at det er viktig å bruke kun utstyr som oppfyller gjeldende sikkerhetsstandarder og som er i god stand.

Derfor må du begynne å klatre

Klatring er en populær aktivitet fordi den gir en utfordring både fysisk og mentalt. Ved å klatre, utvikler man styrke, utholdenhet, koordinasjon og balanse, samtidig som man øker sin selvtillit og selvfølelse ved å mestre nye utfordringer og ferdigheter.

I tillegg til den fysiske fordelen, gir klatring også muligheten til å ta del i et sosialt miljø med andre som har samme interesser. Mange klatrere opplever en følelse av samhørighet med andre i klatremiljøet, og det er ofte et sterkt fokus på å hjelpe og støtte hverandre.

Alt i alt, er klatring en aktivitet som tilbyr en unik kombinasjon av fysiske og mentale utfordringer, samt muligheten til å være en del av et positivt og støttende sosialt miljø, noe som gjør den til en populær og anbefalt form for fysisk aktivitet.